Det Norske Akademis Ordbok

klirr

klirr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; klirret, klirr
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klirret
ubestemt form flertall
klirr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klir:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til klirre
BETYDNING OG BRUK
klirring
; klirrende lyd
SITATER
elektronikk
 forvrengning av lyd i lydanlegg fremkalt av overtoner
 | jf. klirrfaktor