klipping
substantiv
BØYNINGen; klippingen, klippinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klippingen
ubestemt form flertall
klippinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`p:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
undervektig nødmynt (firkantet
eller av uregelmessig form) fremstilt ved klipping av et langt, preget
metallstykke