klipping substantiv BØYNINGen; klippingen, klippinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall klippingen ubestemt form flertall klippinger UTTALE[kli`p:iŋ] ETYMOLOGI avledet av klippe med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK om eldre forhold undervektig nødmynt (firkantet eller av uregelmessig form) fremstilt ved klipping av et langt, preget metallstykke
