Det Norske Akademis Ordbok

klippfisk

klippfisk 
substantiv
UTTALE[kli´p:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk klippfisch, første ledd omdannet, påvirket av nedertysk klippe 'berg', etter (norsk) kleppfisk
BETYDNING OG BRUK
torsk (eller lange, sei, hyse, brosme) som er renset, flekket og saltet sterkt og deretter tørket (opprinnelig av sol og vind på svaberg ute ved kysten, nå ofte industrielt)
; bergfisk
EKSEMPLER
  • eksportere klippfisk
  • ha klippfisk til middag
SITATER
  • i sommer har der vært tørket klippfisk også på Lofotens ytterside
     (Nordlandsposten 1930/157/3/2)
  • en engelsk agent for norsk klippfisk
     (Per Imerslund Videre i passgang 98 1944)
  • jf.
     
    [i strykeriet] hang hvite skjorter på snorer og stivesnipper og bryst, som noen som ikke forstod det kalte klippfisk
     (Sverre Steen Guttene i gaten 13 1974)
  • Babette tilpasser seg raskt de lokale forholdene, lærer seg å lage øllebrød og klippfisk
     (Tone Selboe Karen Blixen 99 1999)
  • hvis hun fikk tak i god klippfisk kunne hun tenke seg å koke bacalao
     (Tove Nilsen Sommer 2005 153 2006)
  • før tilberedning må klippfisken vannes ut i 1–2 døgn i rikelig med vann
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 263 2021)