Det Norske Akademis Ordbok

klarlig

klarlig 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klarlīken; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden, om sanseinntrykk, forestilling e.l.
 klar
SITAT
  • [det] fremtræder skarpt og klarlig for min sjæl
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 44)
2 
åpenbart
; tydeligvis
SITAT
  • manden var klarlig det eneste nervøse individ i det hus
     (Jonas Lie Den Fremsynte 6 1873)