klarinett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klarinetten, klarinetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klarinetten
ubestemt form flertall
klarinetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klarine´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk clarinette, trolig diminutiv av provençalsk clarin 'obo', avledet av adjektivet clar 'klar (lyd)'; jf. klarino
BETYDNING OG BRUK
musikk
treblåseinstrument med nebbformet munnstykke og enkelt
rørblad
| jf. obo
SITATER
-
fra en grammofon på bordet lyder hissig jazz, saksofoner stønner og klarinetter mjauer