klarino
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klarinoen, klarinoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klarinoen
ubestemt form flertall
klarinoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klari:´no]
ETYMOLOGI
via italiensk clarino, fra gammelfransk clairon,
avledet av clair 'klar', med henvisning til den klare lyden som kjennetegner instrumentet;
jf. klarinett
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
naturtonetrompet fra 1600- og 1700-tallet
2
musikk
2.1
høyeste trompetregister (8.–16. overtone)
2.2
orgelregister