klappjakt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til klappe, opprinnelig om jakt hvor man drev viltet frem til skytterne ved
å klappe med trestykker
BETYDNING OG BRUK
1
jakt
jakt hvor en flokk mennesker driver viltet frem mot en
rekke av jegere
2
overført
intens jakt på eller forfølgelse av noe(n)
SITATER
-
en iherdig klappjakt på de samme juter
-
klappjakten på den hemmelige Rekstenformuen startet for alvor på et advokatkontor i Bergen rundt årsskiftet 1970