klammer
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; klammeret, klamre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klammeret
ubestemt form flertall
klamre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla´m:ər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
innretning, beslag til å feste noe med
; klemme