Det Norske Akademis Ordbok

klamme

klamme 
substantiv
BØYNINGen; klammen, klammer
UTTALE[kla`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klamme
BETYDNING OG BRUK
1 
(ethvert av de to tegnene som lager en) hakeparentes
EKSEMPEL
  • ordet står i (skarpe) klammer
2 
tegn (som særlig settes i marg og) som sammenføyer flere linjer eller ord
SITATER
  • han skriver navnet sitt i [lodd]boka, lager klamme og repetisjonstegn på alle sidene med nummer
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 25 1997)
  • [setningene] var satt i klamme og krysset ut
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)