Det Norske Akademis Ordbok

klake

Likt stavede oppslagsord
klake 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klaken, klaker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klaken
ubestemt form flertall
klaker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klaki
BETYDNING OG BRUK
1 
tynn, frossen skorpe på jorden (som begynnelse til tele), eller noe dypere frostlag (tele)
SITATER
  • strenge vintrer med dyp klake
     (Agderposten 25.01.1940/3)
  • hvordan greide myrfuglen seg denne kalde våren med snø og klake?
     (Aksel Sandemose Reisen til Kjørkelvik 146 1969)
2 
lag, flak eller klump av is
 | jf. isklake
SITATER
  • også skiene måtte inn å få klaken av sig
     (Hulda Garborg Grågubben 145 1925)
  • der bilene har stått danner det seg ofte en klake som vi sjelden får bort igjen
     (Troms Folkeblad 25.11.1978/1)
  • igjen lar han tauet slå mot fjellet, klaker av is risler mot djupet
     (Erling Pedersen Operasjon Storm 8 1994)
3 
noe som har klumpet, klistret eller filtret seg sammen
SITATER
  • baade hænderne og det brede ansigt var oversaat med klaker av brune fregner
     (Amalie Skram Samlede Værker III 90)
  • Annys sauer var ofte raggete og skitne, «kaffebønnene» hang som feite klaker i skankene deres
     (Bjørg Berg Flomål 115–116 1985)
  • søle og skitt hadde alt lagt seg i klaker langt opp på leggene
     (Herbjørg Wassmo Dinas bok 229 1989)
  • med buksebein og gensererme revet opp, i blodige klaker
     (Espen Haavardsholm Huleskyggen 46 1990)