Det Norske Akademis Ordbok

klaket

klaket 
adjektiv
BØYNINGklakede
UTTALE[kla:`kət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av klake
BETYDNING OG BRUK
som har frosset, klaket
SITATER
  • glatte klakede veje
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 263 1883)
  • islagt bæk og klaket vold
     (Hans E. Kinck Driftekaren 99 1908)
  • tøy som om vinteren ble omskapt til klakede figurer ute på klessnorene
     (Karin Sveen Klassereise 131 2000)