kløver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kløveren, kløvere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kløveren
ubestemt form flertall
kløvere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø:`vər]
BETYDNING OG BRUK
2
sjelden
redskap som brukes til å kløve med
SITAT
-
man [skal] være temmelig asketisk eller romantisk anlagt for å ikke anerkjenne at en oppfinnelse tilhører de seneste årenes moderne underverker: Den hydrauliske kløyveren(Lars Mytting Hel ved 80 2011)