Det Norske Akademis Ordbok

kjøregutt

kjøregutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 | jf. gutt
SITAT
  • for sig selv paa den lille aapne, grusbelagte plads mellem stationen og landandleriet stod i dette øieblik en høi svenskevogn med en liten gulblak hest og en mager, gammel kjøregut med indfaldne kinder og en skarp, ildrød næse
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 75–76 1915)
muntlig
 ung mann som fester hardt, kjører