kjørebane
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
(midtre) del av gate eller vei, beregnet på kjøretøyer
; veibane
SITATER
-
nu stod den høie, elegante herre midt i kjørebanen udenfor Grand(Lys og Skygge 1908/nr. 1/11 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
-
bilisten skal også overbevise sig om at kjørebanen er klar(Dagbladet 1934/249/11/1)
-
sluddet som tynget i svulmende puter på grantrærne ved holdeplassen, men ble vispet til sørpe i kjørebanen
2
muntlig
kjørefelt
SITATER
-
[han] skjente over i motsatt kjørebane og rett inn i en annen bil
-
for bare noen uker siden måtte jeg ut i grøfta, det digre vogntoget dundra forbi meg langt inne i min kjørebane(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)