Det Norske Akademis Ordbok

kjønnsmarkør

kjønnsmarkør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd markør
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som angir eller signaliserer et bestemt kjønn
SITATER
  • meisler og pilspisser som tolkes som kjønnsmarkører [i et arkeologisk materiale]
     (Viking LXI 61)
  • er det sånn at barna er lite opptatt av kjønnsmarkører?
     (Tidsskrift for kjønnsforskning 2006/nr. 4/52)
  • biologiske kjønnsmarkører, enten det er snakk om kromosomet, hormoner eller ytre kjennetegn
     (Fett 2008/nr. 3/60)
  • blått og rosa er mer utbredte kjønnsmarkører [i barneverdenen] enn de var for noen tiår siden
     (Morgenbladet 26.09.2014/14)
  • kjønn kan reduseres verken til kun biologiske forskjeller eller til bare forhandlingsbare kjønnsmarkører
     (Vårt Land 02.07.2016/13)
1.1 
markering, angivelse av kjønn i register, legitimasjon e.l.
SITATER
  • få innvilget skifte av navn og kjønnsmarkør i Folkeregisteret, på fødselsattest og i identitetspapirene
     (Tidsskrift for kjønnsforskning 2013/nr. 3–4/382)
  • alle nordmenns folkeregistrerte kjønn framgår av det niende tallet – den såkalte kjønnsmarkøren – i personnummeret vårt, der kvinner har partall og menn har oddetall
     (Dagbladet 27.07.2019/38)
2 
språklig element som uttrykker grammatisk kjønn, genus