markør
substantiv
UTTALE[markø:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
noe som markerer noe
2
person, gjenstand, symbol e.l. som markerer en posisjon i terrenget e.l.
SITATER
-
[han viser] hvordan man helst bør legge ut markørene ved tomtegrensene(Glåmdalen 1970/73/1/4–6)
-
mannen ved siden av henne så han bare utydelig, en markør i mørk dress, uten ansiktstrekk(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
3
noe som står for, er innbegrepet av, tegn på en egenskap
e.l.
| jf. identitetsmarkør
SITAT
-
lukter har vist seg mer effektivt som sosial markør enn noe annet(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
4
biljard
person som teller opp poeng
5
person som markerer treff på skyteskive
6
landbruk, hagebruk
redskap med tinder i en viss avstand til å trekke langs
bakken og merke opp sårader med
7
plate e.l. med boktittel og låners navn som settes inn
i bokhylle på plassen til en utlånt bok
8
IT
bevegelig merke som viser den aktive posisjonen på dataskjerm,
f.eks. i en tekst
; peker
SITATER
-
jeg drar markøren opp til Fil, trykker på Lagre en gang til
-
hun ble sittende og stirre på den blinkende markøren i det tomme dokumentet(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
-
markøren blinker fortsatt etter det ene ordet som står i dokumentet(Line Nyborg Hund som ser ned 67 2019)
9
person som opptrer som skadet eller syk under beredskapsøvelse,
som motstander i kamptrening e.l.
SITATER
-
mannskaper klipper av markør klærne før han vaskes grundig(sivilforsvaret.no 08.10.2012)
-
ved [kurset] vil det være noe sminking av markørene for å tydeliggjøre og virkeliggjøre skadene som er oppstått i for eksempel en ulykke(norskluftambulanse.no 04.10.2013)
10
medisin
stoff som brukes til indirekte påvisning av andre stoffer
eller tilstander, for eksempel sykdom