Det Norske Akademis Ordbok

kjærlig

kjærlig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkjærlig
nøytrum
kjærlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjær med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
om person, egenskap e.l.
 som er preget av varme, ømme følelser
EKSEMPEL
  • en kjærlig natur
SITATER
  • vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene
     (1 Pet 3,8; 2011: vis medfølelse og søskenkjærlighet)
  • mindet maa pleies med kjærlige hænder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 123)
  • min gode kærlige moder
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 26 1872)
  • [et] kærligt, troende hjerte
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 152 1872)
  • en gjennomsnittelig norsk tenåring fra trygge kår, med en kjærlig familie
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • hun har fått samlet skuespillene hun skrev … i en bok, en slags trilogi hun har kalt Eros
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 107 2016)
1.1 
som nærer hengivenhet, varm interesse for en idé e.l.
1.2 
om handling, ord, tanke e.l.
 som vitner om varme, ømme følelser
; hjertelig
EKSEMPLER
  • et kjærlig blikk
  • sende sine foreldre en kjærlig tanke
  • i brevunderskrift
     
    kjærlig hilsen Kari
SITATER
elskovssyk
EKSEMPEL
  • eufemistisk
     
    utpå kvelden ble han temmelig kjærlig
     | nærgående
SITAT