Det Norske Akademis Ordbok

kjælen

kjælen 
adjektiv
BØYNINGkjælent, kjælne
UTTALE[çe:`l(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til norrønt kala, grunnbetydning 'gjøre kald', deretter via betydningen 'forkjælet' til nyere betydninger; jf. kjæle og suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 som ikke tåler strabaser, påkjenning, slit e.l.
; ømskinnet
; bløtaktig
; sensibel
SITATER
2 
som gjerne vil kjæle eller bli kjælt for, med
SITATER
  • blir du kælen, Peer Gynt, – vil du lege og dægge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 103)
  • [hun] blir kælen og øm som en elskovsfuld kat
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 94 1904)
  • overført
     
    det kjælne tusmørke
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 17 1917)
     | som smyger seg bløtt, ømt om en
  • [hun] skjøv en litt for kjælen katt unna med foten
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
3 
om handling, ord, toner e.l.
 som gir uttrykk for, vitner om ømhet, kjærlighetslengsel
SITATER