Det Norske Akademis Ordbok

kjøkemester

kjøkemester 
substantiv
UTTALE[çø:`kəmestər]Uttale-veiledning
VARIANTERkjøgemester (skjult kjymester, kjimeister)
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kökemester, kökemestere, grunnbetydning 'kjøkkenmester, overkokk', første ledd köke, sideform til kökene; se kjøkken; annet ledd mester
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om eldre forhold
 person som står for husholdningen, især hos en konge
SITAT
2 
mest dialektalt eller om eldre forhold
 seremonimester ved større gjestebud, især bryllup
 | jf. toastmaster
SITATER
  • vidt omkring drog efter gjester spillemand og kjøgemester
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 114)
  • [etter spillemann og sanger] skal ride kjøgemester og præst
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 174)
  • de slutted, da køkemesteren tog til at synge nedenunder; da var det ikke stort igen paa flasken
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 102 1895)
  • tre av bygdens dygtigste spillemænd med kjøgemesteren, Varg-Hans, i spidsen spilte «sodd og sø» ind paa bryllupsbordet, som gammel skik var
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 221–222 1920)
  • dialektalt
     
    han hadde sunget og snakket sig ind i hjertekroken hos folk, baade tilhverdags og i brølloper, naar han var kjymester
     (Peter Egge Hansine Solstad 239 1925)
  • dialektalt
     
    kjimeisteren hadde skaffet dem pons
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 36 1929)