kjerving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjervingen, kjervinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjervingen
ubestemt form flertall
kjervinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ`rviŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å kjerve(s)
2
dialektalt
SITAT
-
hodet af et spædbarn stak op af hvid kjærving