kjerve verb BØYNINGkjervet, kjervet, kjerving preteritum kjervet perfektum partisipp kjervet verbalsubstantiv kjerving UTTALE[çæ`rvə] ETYMOLOGI avledet av kjerv BETYDNING OG BRUK 1 binde i kjerv 2 hugge løvkvist til (vinter)fôr ; lauve 3 dialektalt svøpe (et barn)
