kjerulfin
substantiv
BØYNINGen; kjerulfinen, kjerulfiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjerulfinen
ubestemt form flertall
kjerulfiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çærulfi:´n]
ETYMOLOGI
etter den norske mineralogen Theodor Kjerulf (1825–88), med suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
wagneritt, især mineral
som finnes i gulaktige, fettglinsende masser ved Havredal i Bamble