kjerulfin substantiv BØYNINGen; kjerulfinen, kjerulfiner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kjerulfinen ubestemt form flertall kjerulfiner UTTALE[çærulfi:´n] ETYMOLOGI etter den norske mineralogen Theodor Kjerulf (1825–88), med suffikset -in BETYDNING OG BRUK mineralogi wagneritt, især mineral som finnes i gulaktige, fettglinsende masser ved Havredal i Bamble
