Det Norske Akademis Ordbok

wagneritt

wagneritt 
substantiv
BØYNINGen; wagneritten, wagneritter
UTTALE[vagnəri´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av etternavnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner (1768–1851), som fant mineralet
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 relativt sjeldent mineral som består av et fluorholdig magnesiumfosfat og er identisk med det norske mineralet kjerulfin