wagneritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; wagneritten, wagneritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wagneritten
ubestemt form flertall
wagneritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vagnəri´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av etternavnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner (1768–1851), som fant mineralet
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
relativt sjeldent mineral som består av et fluorholdig magnesiumfosfat og er identisk med det norske
mineralet kjerulfin