kjempe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjempen, kjemper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjempen
ubestemt form flertall
kjemper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`mpə]
ETYMOLOGI
trolig til dialektalt kamp 'endestykke av tømmerstokk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
forreste del eller rom i større robåt