Det Norske Akademis Ordbok

kjangs

kjangs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjangsen, kjangser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjangsen
ubestemt form flertall
kjangser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çaŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk chance, fra gammelfransk cheance, av senlatin cadentia, avledet av cadere 'falle'; samme ord som sjanse og kans; jf. også råsjanse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 mulighet
; sjanse
SITATER
  • skulde her ikke bli en taugbaat at træffe? … de loverte og snuste efter kjans i saant veir
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 158)
  • der hadde jeg den største tjans [til stor vinning]
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 133 1935)
  • sjøl var han utro når det bøy seg en sjans
     (Arild Kolstad Gruer-saken 29 1974)
  • de søte små [gikk bare] og ventet på og ventet på en kjangs til å ta svalestupet – ut av reiret
     (Torborg Nedreaas Det dumme hjertet 50 1976)
  • kvinnfolka har jo ikke sjangs til å si så mye
     (Kjell Askildsen Hverdag 61 1976)
  • en kraft som du ikke har sjans til å se
     (Arild Mikkelsen Dankert-Anna 103 1977)
  • håndverket tar de meg faen ikke på. Ikke i helvete. De har ikke kjangs
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • før hun flyttet, leide hun en liten leilighet i Elverum, hun hadde ikke kjangs til å få kjøpt noe her
     (Tina Åmodt Den andre moren 188 2023)
UTTRYKK
få kjangs på
oppnå mulighet til å bli kjæreste med
  • jf.
     
    han trodde vel at jeg var opover på tjans
     (Gunnar Larsen I sommer 138 1932)
  • [unge piker går] med en venninne under arm op og ned Karl Johan. Utelukkende i den hensikt å bli tilsnakket av unge menn. De kaller det å få «tjangs»
     (Tidens Tegn 1938/52/7/2)
  • vi hadde alltid kjangs på jentene, sier [han] og peker på et bilde av seg selv og en kompis som holder armen rundt hver sin
     (Bergens Tidende 04.04.2014/54)