Det Norske Akademis Ordbok

kans

kans 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kansen, kanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kansen
ubestemt form flertall
kanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kans]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kanse, kanze '(god) mulighet', fra senlatin cadentia, avledet av cadere 'falle'; samme ord som sjanse og kjangs
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gunstig anledning (til å gjennomføre eller oppnå noe)
SITAT
  • han rejser sin vej, saa snart han ser sin kans
     (Jonas Lie Rutland 150 1880)