Det Norske Akademis Ordbok

kjafse

kjafse 
verb
Informasjon
BØYNINGkjafset, kjafset, kjafsing
preteritum
kjafset
perfektum partisipp
kjafset
verbalsubstantiv
kjafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk kjapta 'bevege kjevene', til kjeft, trolig påvirket av jafse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tygge voldsomt og grådig
; jafse
SITAT
  • [slangen] hadde slukt sin egen hale – kjafset i sig sit hele jeg saa langt den kunde komme
     (Tidens Tegn 1926/181/9/7 Bernhard Folkestad)
2 
dialektalt
 hugge slurvete, skjevt
2.1 
hugge i vannet med årene når man ror
SITAT
  • hun kjafset med årene
     (Magnhild Haalke Allis sønn 81 1935)
3 
dialektalt
 kjefte
SITAT