Det Norske Akademis Ordbok

kirkemøte

kirkemøte 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd møte
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 forsamling av (geistlige) representanter for ett eller flere kirkesamfunn, som er samlet for å treffe (avgjørende) beslutninger om kirkelig lære o.l.
; konsil
; synode
EKSEMPEL
  • kirkemøtet i Nikea i år 325
SITATER
  • et kirkemøde forjog ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 440 1873)
  • kirkemøtet i Triest blev åpnet med et strålende ball
     (A-magasinet 13.04.1929/14)
  • de statutter som blev vedtatt på kirkemøtet i Bergen i 1320
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene III 56 1934)
  • i 1215 utferdiget … det lateranske kirkemøtet et dekret mot den albigensiske heresien, hvor de slo fast at Gud gjennom sin allmektige kraft ved tidenes begynnelse først skapte de åndelige og kjødelige skapningene, altså englenes og dyrenes ordener, og deretter mennesket
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
øverste representative organ for Den norske kirke
SITATER
  • Det frivillige kirkeråd har bestemt at årets kirkemøte vil bli holdt i Oslo 20.–22. oktober
     (Morgenbladet 23.02.1931/4)
  • i 1984 vedtok Stortinget at Kirkemøtet skulle være det øverste styringsorganet i den norske kirken
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 221 2000)
  • Kirkemøtet består av preses i Bispemøtet, medlemmene av bispedømmerådene, lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg og lederen av Samisk kirkeråd
     (lovdata.no 08.08.2023)