Det Norske Akademis Ordbok

synode

synode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synoden, synoder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synoden
ubestemt form flertall
synoder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syno:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin synodus 'møte', fra gresk synodos 'sammenkomst', sammensatt av syn-; se syn-; og gresk hodos 'vei'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, om katolske og ortodokse forhold
 kirkemøte, konsil med biskoper som stemmeberettigede
 | jf. provinsialsynode
SITATER
  • en synode måtte tre sammen for å bringe orden i rekkene igjen
     (Elsbeth Wessel Wien 66 1999)
  • en rekke kjetterske utbruddsforsøk la en annen vekt på én av partene i Treenigheten enn Kirkens konsiler og synoder hadde bestemt
     (Trond Berg Eriksen Augustin 284 2000)
2 
kirkevesen, om protestantiske forhold
 styrende organ for et kirkesamfunn, som har med representanter for legfolket
SITAT
  • overhode for den norske evangelisklutherske synode i Amerika
     (Bokken Lasson Livet og lykken 26 1940)