kirkebygd substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 (den) del av bygd(a) hvor kirken ligger ; kirkegrend SITAT komme over fjorden til kirkebygden (Hans E. Kinck Guldalder 19 1920) 2 folk i kirkebygd | jf. bygda SITAT kirkebygden mødtes paa det gamle handelssted Øiren (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 106 1900)
