kinkig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkinkig 
nøytrum
kinkig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`ŋki]
ETYMOLOGI
etter svensk kinkig, avledet av verbet kinka 'være
masete og kravstor; være pirkete, for nøye'; jf. -ig
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om spørsmål, sak
vanskelig å behandle, finne løsning i
; som krever (takt og) kløkt
; vrien
; delikat
SITATER
-
en kinkig sag
-
et saa kinkig tema som skiftet mellem ny og gammel aand
-
[spørsmålet er] ytterst kinkig(Tidens Tegn 1934/218/7/1)
-
det kinkige er at vi har fryktelig dårlig tid