Det Norske Akademis Ordbok

kingel

kingel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen, i denne betydningen også et; kingelen, kingler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kingelen
ubestemt form flertall
kingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se kongro
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 edderkopp
SITATER
2 
dialektalt
 spindelvev
; kingelvev
SITATER
  • kingel i alle mørke kroger – graat edderkoppespind
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 91)
  • et utændt talglys som har hængt under loftet og er blit skiddent av sot og kingel
     (Sigrid Undset Kransen 187 1920)
  • mindst tyve aars støv og kingel hadde faat samle sig uforstyrret
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 16 1925)
2.1 
overført
SITATER
  • jeg knuser hver kingel af frost, som gis
     (Olaf Bull Nye digte 27 1913)
     | spindelvevlignende iskrave
  • alt det lumre kingel av elskovskjæte og kvindfolktull
     (Sigrid Undset Husfrue 433 1921)