kongro
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kongroen, kongroer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kongroen
ubestemt form flertall
kongroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ŋro]
ETYMOLOGI
av norrønt kangurváfa, kǫngurvóva, kǫngulváfa 'edderkopp'; første ledd trolig til
en germansk rot *kang- 'spinne', grunnbetydning 'dreie'; annet ledd beslektet med veve
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
edderkopp
SITAT
-
da ser hun kongroa. Oppe i et hjørne hvor en av trådene henger fast, sitter den