Det Norske Akademis Ordbok

gilling

gilling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gillingen, gillinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gillingen
ubestemt form flertall
gillinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gilling, til gillen 'skjære skrått av'
BETYDNING OG BRUK
skipsbygging
 sterkt utoverliggende del av akterskipet fra stevnen og oppover til speilet
bue oppover i nedre kant (underliket) eller innover i sidene på et råseil