gilling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gillingen, gillinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gillingen
ubestemt form flertall
gillinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`l:iŋ]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gilling, til gillen 'skjære skrått av'
BETYDNING OG BRUK
1
skipsbygging
sterkt utoverliggende del av akterskipet fra stevnen og
oppover til speilet
2
bue oppover i nedre kant (underliket) eller innover i
sidene på et råseil