Det Norske Akademis Ordbok

pile

pile 
verb
BØYNINGpilte, pilt, piling
UTTALE[pi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pil
BETYDNING OG BRUK
fare, bevege seg fort (med små, raske skritt)
; ile
EKSEMPEL
  • ungene pilte av sted i hver sin retning
SITATER
  • båden pilte fremover mod dem med stærk fart
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 273)
  • De piler jo afsted med svandsen mellem bagbenene, – som om De havde en dævel i haserne på Dem
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 37 1899)
  • en rad svarte skarv pilte forbi ut tilhavs
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
  • gneldrende bikkjer pilte seg frem blant folkene
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 121 1979)
  • vannet er unaturlig stille selv om småfisken piler over grunnene
     (Knut Faldbakken Ormens år 98 1993)
  • hun minnet ham om en røyskatt som pilte ut og inn av syne
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jeg piler fram og tilbake der inne som ei mus
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • den lyshårede kvinnen pilte ut fra toalettet
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • [katten smyger] seg bort til trappa, piler opp de fire trinnene og setter seg foran døra
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 127 2021)