kil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kilen, kiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kilen
ubestemt form flertall
kiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:l]
BETYDNING OG BRUK
trang vik som går forholdsvis langt inn i landet (vanlig
i stedsnavn)
SITATER
-
bukter og kiler
-
dialektalthan [la] båten godt skjult i en liten kile
-
en flokk terner beveget seg etter en sildestim innover i kilen