kentaur
substantiv
UTTALE[kentæu´r]
ETYMOLOGI
fra gresk kentauros, av uvisst opphav
BETYDNING OG BRUK
1
i gresk mytologi
mytisk vesen med forkropp som menneske og bakkropp som
hest
SITATER
-
galopperende centaurer med krumme sværd
-
en melkevej, hvor stjerner flagre tæt som laurer, der mørkne denne pande, tæt som sølvermanen paa centaurer
-
den store striden mellom lapiter og kentaurer
-
en vrinskende kentaur sto trassig ved siden av meg – med en halvt svimeslått Anita på ryggen(Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2
overført
person som rir og går med samme letthet
SITAT
-
det var en liten fingerfærdighet, som er i god kurs blandt kentaurerne under Condilleros skraaninger| om gauchoer