keike
verb
MODERAT BOKMÅLkeikte / keiket, keikt / keiket, keiking 
preteritum
keikte / keiket
perfektum partisipp
keikt / keiket
verbalsubstantiv
keiking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæi`kə]
ETYMOLOGI
jf. keik
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
bøye bakover
3
dialektalt
kjekle
; trette
SITAT
-
[de] kjeikede og trættede
3.1
resiprokt
keikes
kjekle, trette (med hverandre)
SITAT
-
han er ikke bas at kjeikes med