kefir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kefiren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kefiren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke:´fir]
ETYMOLOGI
fra russisk kefir, opprinnelig fra et tyrkisk språk i Kaukasus, trolig
avledet av et verb med betydningen 'glede, fornøye,
beruse'
BETYDNING OG BRUK
1
preparat, stoff som tilsettes melk for å få den til å
surne, fremstilt av gjæret geite-, saue- eller kumelk
| jf. yoghurt
2
(kullsyreholdig, svakt alkoholholdig) surmelk, fremstilt
ved tilsetting av kefir til melk
SITATER
-
han spiste to tynne ristede brødskiver til frokost, en bolle kefir med banan til lunsj(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
uansett hvor man hadde vondt, kom hun [dvs. bestemor] og serverte et glass kefir. For henne var dette like god medisin mot hodepine som mot tristhet(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 147 2021)