kavling substantiv BØYNINGen; kavlingen, kavlinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kavlingen ubestemt form flertall kavlinger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ka`vliŋ] ETYMOLOGI avledet av kavle med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt liten kavle ; kort rund kjepp
