Det Norske Akademis Ordbok

kavle

kavle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kavlen, kavler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kavlen
ubestemt form flertall
kavler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kafli 'rundt trestykke; flytholt (på garn, not); stykke, bit'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rundt (sylindrisk) trestykke
; valse av tre
; rund kjepp, pinne
SITAT
  • hytta var laget av kavler av smågran og tekket med granbark
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
1.1 
fiske
 | se kavl
1.2 
rund stokk brukt til enkel bro eller klopp eller til underlag for noe som skal slepes
 | jf. kavlebro, kavleklopp
SITATER
  • [stien] gik myrlændt over tuer og raadne kavler
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 104)
  • hist og her laa en enkelt halvraaden kavle slængt ud over bredden [av elven]
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 32 1850)
  • over vann og våtmark ble det lagt bruer. Det kunne være bru av stein, jord, ris eller kavler
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
2 
dialektalt
 mellomstykke, f.eks. mellom ringene i et bissel
2.1 
om forhold i norrøn tid
 sverdgrep (mellom overhjalt og underhjalt)