infanteri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; infanteriet, infanterier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
infanteriet
ubestemt form flertall
infanterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infantəri:´]
ETYMOLOGI
via fransk infanterie, fra gammelitaliensk infanteria, avledet av infante 'ungdom;
fotsoldat'; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1
våpen, våpengren hvor
soldatene kjemper til fots
EKSEMPEL
-
tjenestegjøre i infanteriet
SITAT
-
utpå sommeren fikk han innkalling til førstegangstjenesten. Han valgte seg infanteriet(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 56 2010)
2
kollektivt
fotsoldater
SITAT
-
serberne rykker fram mot byen med infanteri støttet av stridsvogner(NTBtekst 16.07.1995)