Det Norske Akademis Ordbok

kausjon

kausjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kausjonen, kausjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kausjonen
ubestemt form flertall
kausjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæuʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cautio 'forsiktighet' (genitiv cautionis), avledet av cavere 'sørge for'; jf. kautel, kavere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 sikkerhet, garanti som man stiller ved å overta personlig ansvar for at en annens økonomiske forpliktelse oppfylles
EKSEMPEL
  • stille kausjon
SITATER
  • de havde gaaet i kausjon for ham, og denne var bleven antaget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 118)
  • kanskje han fikk et kortsiktig lån mot Sollis kausjon
     (Sjur Lothe Byen og banken 99 1927)
  • det var ikke småbeløp det var snakk om heller, det var penger og det var kausjoner på banklån
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 20 1988)
2 
jus, om utenlandske forhold
 sikkerhet, garanti (i form av pengesum) for å få noen løslatt fra varetekt (og som må betales hvis den siktede ikke møter i retten til avtalt tid)
SITATER
  • den for øvrig unge, sympatiske slutter [meddelte] at avisen hadde stilt den nødvendige kausjon
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 78 1954)
  • nå er [NN] satt fri etter at familien stilte kausjon for henne
     (dagbladet.no 24.04.2003)
  • selv om norsk lovverk åpner for bruk av kausjon som alternativ til varetekt, er det veldig få dommere som lar siktede betale seg ut av lås og slå
     (aftenposten.no 16.10.2011)
UTTRYKK
være ute på kausjon
være løslatt fra varetekt etter at det er blitt betalt kausjon
  • søndag måtte [NN], som har vært ute på kausjon, tilbake i fengsel etter at en dommer trakk tilbake kausjonen
     (vg.no 05.06.2012)