kautel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; kautelen / kautelet, kauteler 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
kautelen / kautelet
ubestemt form flertall
kauteler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæute:´l]
ETYMOLOGI
fra latin cautela, til cautus 'forsiktig'
BETYDNING OG BRUK
jus, administrasjon
kontraktklausul som skal forebygge uklarhet eller strid
i fremtiden
SITAT
-
flertallet kan ikke komme utenom at dette er meget massive inngrep i deres personlige frihet, og at deres gjennomførelse må omgjerdes med skarpe kauteler(Stortingsforhandlinger 1967–68/nr. 4b/Ot.prp. 40/29)