Det Norske Akademis Ordbok

katalektisk

katalektisk 
adjektiv
BØYNINGkatalektisk
UTTALE[katale´ktisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk katalektisch, etter senlatin catalecticus, fra gresk katalektikos 'ufullstendig', til katalektein 'opphøre'; jf. kataleks og suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
metrikk, om vers, verslinje
 som er kortere enn versemålet tilsier (dvs. har en pause til slutt)
; hvor den siste foten ikke er fullstendig
 | til forskjell fra akatalektisk, hyperkatalektisk
SITATER
  • før Verlaine var [det ulike versemål i fransk lyrikk] blit betragtet som katalektiske vers ɔ: som en slags forkortet avart av det tilsvarende like, f.eks. et elvestavelses vers var egentlig en avstumpet aleksandriner
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 69 1923)
  • det finnes vel knapt et eneste ungt menneske i vår tid som ville uttrykke sine følelser i «katalektiske trokéer» eller «daktyliske heksameter»
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 81 2011)