akatalektisk
adjektiv
UTTALE[akatale´ktisk]
ETYMOLOGI
via tysk akatalektisch, etter senlatin acatalecticus, fra gresk akatalektos 'uten kataleks, dvs. uten ufullstendig versefot',
grunnbetydning 'uten ende'; av a-; jf. katalektisk og kataleks
BETYDNING OG BRUK
metrikk, om versutgang
som har det antall stavelser som versemålet tilsier
| jf. katalektisk og hyperkatalektisk