kase substantiv BØYNINGen; kasen, kaser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kasen ubestemt form flertall kaser UTTALE[ka:`sə] ETYMOLOGI svak variantform av kas BETYDNING OG BRUK 1 mest dialektalt sammenkastet dynge eller haug | jf. tømmerkase 2 dialektalt samling av fire kornbånd satt på ende mot hverandre ; rauk | jf. kaselo SITAT tørke kornet på bakken, i rauk eller kasa (Nationen 1929/202/5/3)
