Det Norske Akademis Ordbok

kas

kas 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kasen, kaser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kasen
ubestemt form flertall
kaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kǫs (femininum, genitiv kasar) 'dynge'; jf. nynorsk og dialektalt kos (femininum, flertall kaser)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 sammenkastet dynge eller haug
2 
dialektalt
 samling av fire kornbånd satt på ende mot hverandre
; rauk
3 
dialektalt
3.1 
haug av kvas og kvister
; bråte
3.2 
bål
4 
dialektalt
 avbrent stykke i skog
; bråte
1 
dialektalt
 sammenkastet dynge eller haug
2 
dialektalt
 samling av fire kornbånd satt på ende mot hverandre
; rauk
 | jf. kaselo
3 
dialektalt
3.1 
haug av kvas og kvister
; bråte
EKSEMPEL
  • brenne kas
SITAT
  • dit, hvor det pløies og harves og sås og brennes kås
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 90 1931)
3.2 
bål
SITAT
  • det lyste av nyinger, skogsbål og kås
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 10)
     | påtent haug av kvas og kvister
4 
dialektalt
 avbrent stykke i skog
; bråte