Det Norske Akademis Ordbok

kartotek

kartotek 
substantiv
BØYNINGet; kartoteket, kartoteker
UTTALE[kartote:´k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse til fransk carte, jf. kart og suffikset -tek, etter mønster av bibliotek, apotek; jf. tysk Kartothek
BETYDNING OG BRUK
katalog eller fortegnelse på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk
SITATER
  • spanseren begynner å bla i et kartotek
     (Arthur Omre Smuglere 39 1935)
  • forfatteren av boken heter Huygens eller Hoygens, vi går til kartoteket for å lete
     (Tove Nilsen Lystreise 82 1995)
  • overført
     
    et navn som ikke fantes i min erindrings kartotek: Jenny
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 35 1949)
  • hun skal … føre kartotek, slik at Medisinalstyrelsen kan kontrollere virksomheten [ved Oslo Mødrehygienekontor]
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 436 2023)