karolinger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karolingeren, karolingere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karolingeren
ubestemt form flertall
karolingere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karoli´ŋ:ər]
ETYMOLOGI
avledet av mannsnavnet Carolus 'Karl', etter det latinske navnet på de frankiske fyrstene Karl Martell (ca. 688–741)
og Karl den store (742–814)
BETYDNING OG BRUK
historie
medlem (fyrste) av den frankiske herskerslekt som Karl
den store hørte til (og som etterfulgte merovingerne)
SITATER
-
de gamle basilikaer fra merovingernes og karolingernes dager(A-magasinet 19.03.1932/12 Eivind S. Engelstad)
-
karolingerne er nødt til å dele ut og spre retten til å slå mynt rundt om i riket, til kirker og markeder